Vincent van Gogh

Vincent van Gogh var født 30. mars 1853, og døde 29. juli 1890. Han var en nederlandsk postimpresjonistisk maler. Postimpresjonisme er betegnelse på en retning innen billedkunsten på slutten av 1800- tallet og begynnelsen av 1900- tallet, altså etter impresjonismen. Postimpresjonistene både videreførte og fjernet ideene til impresjonistene. De fortsatte å bruke sterke og klare farger i avbildningen i naturen, men vekt la i større grad følelser og personlige uttrykk i maleriene. Postimpresjonistene blir sett på som forgjengere for senere kunstretninger som kubisme, fauvisme og ekspresjonisme. Vincent van Gogh var en viktig postimpresjonist.

Vincent var opptatt av kunst i tidlig alder men begynte ikke å male selv får han var 30 år gammel. På de neste sju årene i livet hans, malte han 2000 verk.

Før kunstkarrieren arbeidet han for ulike kunsthandlere. Van Gogh fikk liten anerkjennelse gjennom sin levetid. Det var kun en liten mengde folk som visste om Vincent van Gogh. Han fikk kun solgt et bilde selv.

Noen av van Goghs mest kjente verk er Stjernenatt, solsikkene og portrett av Dr. Gachet. Flere av van Goghs malerier har oppnådd noen av de høyeste prisene i kunsthistorien. Portrettet av Dr. Gachet ble i 1990 solgt for 144 millioner dollar. Noe som utgjør ca. 800 millioner kroner.

Nesten alle av hans bilder er samlet på Van- Gogh museet i Amsterdam og Kröller- Müller 
museet i nær Otterloo.

 Oppvekst 
Vincent van gogh var født i en liten by i Nederland. Han var sønn av presten Theodorus van Gogh og Anna Cornelia Carbentus. Som barn var Vincent en stille og innadvent gutt. Vincent fikk ikke så veldig stor utdanning som liten. Han gikk på en skole der det var en lærer som underviste ca. 200 elever. Som åtteåring begynte Vincent på den lokale landsbyskolen, men bare ett år etter begynte han med hjemmeundervisning. I løpet av barndommen gikk han også på noen kostskoler, men ble i stor grad for det meste hjemme for faren hadde ikke råd til å betale skolegangen.

Vincent visste fra tidlig alder at han ville bli kunstner. Hans far var prest og han hadde mange onkler som  jobbet som kunsthandlere. Han var altså preget av kunst og religion fra ung alder. 16 år gammel ble Vincent den yngste betjenten i en kunsthandler butikk i Haag, Goupil & Cie. I 1873 fikk han jobb hos Goupil & Cie, i Brussel-Filialen. Samme år ble han omplassert til samme sted i London. Der ble han forelsket i husvertinnens datter, men hun var allerede forlovet. Dette førte til en depressiv periode for Vincent.

I årene 1873 og 1874 ble han plassert flere steder rundt i Paris og London. Depresjonen fortsatte. Og når Vincent i 1873 fikk sparken ble onkelen hans skuffet. Han malte ikke stort i disse årene. Det var noen tegninger men som ikke var noe annet enn dårlige.

 
 Tidlig karriere 1877-178

I 1877 vendte Vincent hjem igjen til Nederland. I mai reiste han til hovedstaden Amsterdam for å forbedre seg på å ta artium, som skulle gi han tilgang til teologistudiene. Han bodde hos sin onkel, men allerede i 1878 avsluttet han studiene uten å få artium. Noen av grunnene til at han sluttet var at han ikke interesserte seg for språkfagene.

I 1881 i en alder av 27 år, begynte han å eksperimentere med ulike teknikker og motiver. På denne tiden malte han mye om bondelivet og gruvearbeidere og kullgruver. Det var i denne perioden kunst karrieren hans begynte. Han laget mange ekspressive skisser og tegninger. Han var inspirert av mestere som Rembrandt og Millet. I 1881 stiftet van Gogh vennskap med den unge, belgiske maleren Anthon van Rappard.

Nå startet en eksplosiv men dramatisk periode, som kun varte knappe ti år. Vennskapet med Anthon tok slutt på grunn av en misforståelse, noe som hadde en følelsemessig effekt for van Gogh. Han malte mange bilder i Brussel, og i disse bildene så kunne vi se intensitet og personlighet fra van Gogh. Deprisjonen hans viste igjen i mange av hans bilder.

I de neste fem årene bodde han hos sine foreldre. Han malte flere og flere bilder, og de ble bare bedre og bedre. Etterhvert begynte han å tenke på at han kanskje kunne leve av dette, men ga fort opp den ideen.

Van Gogh bodde etter hvert for seg selv. Han kom inn i et problematisk forhold med «Sien». Hun var tidligere alkoholiker og prostituert. I 1882 fødte hun en sønn. Men det har aldri blitt bevist at Vincent var faren. Forholdet ble verre og Sien og van Gogh skiltes.

Vincent kom ofte i krangel med foreldrene, og i 1885 døde faren hans. Dette var tøft for han, og han ble mer og mer avhenig av broren Theo. Men i sitt arbeid gjorde Vincent fremskritt. Gjennom sitt to års opphold i Nuenen malte han nesten 200 oljemalerier. Bildene inneholdt masse naturlandskap.

I van Goghs malerier fra denne tidene framstilte han det harde livet til bøndene. De var litt mer realistiske, og gjenspeiler i realsimen. Bildene til Vincent viste hvor hardt bøndene hadde det. I april 1885 malte han et av sine mest anerkjente verk, potetspiserene. Dette var også et maleri som viser til realsimen. Interessen for van Goghs malereier økte. 

 Her ser vi maleriet potetspiserene. Hvs du ser på bildet så ser vi at de ikke ser så veldig rike ut, og de spiser rundt et lite bord i et lite rom.


 

 kunstakademiet i Antwerpen 1885-1886

Da van Gogh var 33 år gammel skrev han seg inn på kunstakademiet i Antwerpen. Etter kun tre måneder avsluttet Vincent sitt opphold der. Han overjobbet og ble utmattet. Han hadde lite penger. Spiste dårlig. Helsen var dårlig på grunn av dårlig kosthold og røyking. Han ble alvorlig syk og mistet noen tenner. Det ble konstatert at han hadde syfilis. Vincent sluttet dermed på akademiet, men tok en høyrenivåkompetanse innenfor maling og tegning.

Paris

I 1886 forlot han Belgia og flyttet inn hos broren Theo i Paris. Dette året ble hans gjennombrudd som kunstner.

Saint- Remy

Maleren Paul Gauguin kom i krangel med Vincent noe som førte til at Vincent kuttet av seg deler av øret med barberblad. Etter noen uker på sykehus vendte han tilbake til arbeidet. Han fikk imidlertid straks nye anfall og ble sendt tilbake til sykehuset. Mange begynte å tro at Vincent var en farlig mann som ikke burde få leve fritt. En dag kom politiet på døren. Det ble derfor Vincent sitt eget valg å skrive seg inn på klinikken Saint- Remy. Med tanke på at han skrev seg inn selv, så kan vi tro at han var klar over sine egne sinnstilstander.

Vincent malte mange bilder ut i fra utsikten fra vinduet på rommet sitt. Han malte samme bilde i forskjellige perspektiver. Vincent hadde forbredet seg på at han kom til å bli på klinikken i en god stund fremover. Han fortsatte og male mange bilder. Det var også mange ledige rom som Vincent pleide å arbeide i. Mange av de andre pasientene likte å komme inn å se på når Vincent malte. Dette syntes han var positivt. Han hadde alltid i bak hode at dette var noe han skulle leve av. Dermed malte han flere og flere bilder.

Vincent fikk noen ganger lov til å ta seg noen turer ut, og kanskje også reise en tur til hjembyen. Hans lege Dr, Gachet var en stor beundrer av kunsten til Vincent. Portrettet av Dr, Gachet er et av van Goghs mest kjente verk. Dette var et portrett av hans lege under hans opphold på denne klinikken. Vincent ble sykere, men malingen stoppet ikke. Om noe så ble den enda bedre.

   
Siste leveår 1890

I årene 1889 og 1890 opplevde van Gogh nye psykiske lidelser. Han skjøt seg selv i brystet med et skytevåpen. Legene klarte ikke å operere dette. Senere ble det betennelse der kulen var. Og den 29. Juli døde Vincent.

Vincent var ikke særlig kjent i denne perioden. Det var kun en håndfull mennesker som kom i begravelsen og som visste om hans arbeid. Men etter hans død har Vincent blitt verdenskjent. Vincent sees på som en av verdens største kunstnere gjennom kunsthistorien.

Malerkunsten, sjanger, og teknikker

Impresjonismen var Vincent van Goghs hovedsjanger, men som senere utviklet seg til postimpresjonisme. I impresjonsimen så var det inntrykket i bildene som var det viktige. Det var ikke nøtt til å være realistisk og ikke detaljert. Det handlet også om å få frem lyset. I Vincent sine bilder så handlet det som oftest om en ting. Det var enten ett bilde av F.eks. ett tre, en vase eller en person. Det var ofte gjort ganske enkelt også. Når det var et bilde av  f.eks. en lyspære så malte de bare gult rundt pæra for å vise at den lyser opp rommet. Maleriene hadde ofte sterke farger. Vincent pleide å si at han brukte mer tilfeldige farger for da var det lettere å uttrykke seg.

Tidlig i karrieren ble van Gogh kjent med den franske maleren Georges Seurat. Seurat utviklet en optisk malerstil kalt for pointillisme. Dette var en malerteknikk der de malte mange prikker, og fra avstand så det ut som om de smeltet i hverandre. Van Gogh tok av og til denne teknikken i bruk når han malte portretter. Van Gogh eksperimenterte også med den så kalte Plain air- metoden eller frilufts malerier. Dette var metoder som ofte ble tatt i bruk av impresjonistene.

Det var vanskelig for van Gogh å få tak i malerutstyr på grunn av dårlig råd. Han måtte ofte lene seg på broren Theo. Gjennom sitt liv har han vært veldig avhengig av broren Theo. Både økonomisk og psykisk. 

Helsens innvirkning på kunsten

I ettertid kan vi si at helsen til van Gogh har påvirket malerkarrièren hans. Selv mener han at sykdommen hans vises igjennom i bare maleriene hans og ikke noe mer. Van Gogh led av store depresjoner. I bildene hans så viste det stor intensitet og personlighet. Sykdommen satt ingen grenser for effektivitet. Den ble bare bedre. Han malte opptil ett bilde per dag. Enkelte historikere hevder at Vincent fikk blyforgiftning. Dette var noe som preget synet has. Og han fikk evnen til å absorbere lyset gjennom øynene sine. Dette kan vi se igjen i lys kildene hans i maleriene. Maleriet stjernenatt er et resultat på dette. For blyforgiftning kan føre til opphovning rund netthinnen, som kan får lyset til å bevege seg i sirkler rundt objekter. Vi ser at helsen har preget kunsten hans stort.

Annerkjennelse

Det blir sakt at hele det moderne maleri står i gjeld til van Gogh på grunn av fargenes og formenes uttrtykskraft. 
Som sagt så var ikke Vincent så veldig kjent under hans levetid. Men etter Vincent van Goghs død har han fått mye mer anerkjennelse enn noen gang. Noen av bildene hans er verdenskjent, og koster opp til 800 millioner kroner.