Impresjonismen

 

Impresjonismen hadde en ganske kort storhetstid fra ca. 1870-1900, men har etterlatt seg et viktig skille i kunsthistorien. De impresjonistiske malerne ble sett på som rebeller, de brøt normer fra sin tid og regler for hvordan virkeligheten skulle ses på. Men epoken regnes av mange som starten på det moderne maleriet.

Det hele startet med at en gruppe unge kunstnerne laget sin egen utstilling i Paris 1874, som en protest mot salong kunsten. Epoken fikk sitt navn etter Claude Monets maleri Impression, soleil levant fra 1872, etter at kritikeren Louis Leroy brukte betegnelsen “impresjonisme” i en nedlatende betydning. Ordet impresjonisme kommer av det franske ordet impression som betyr inntrykk. Dette var ment som et skjellsord til gruppen, men når alt kom til alt så var de ikke fornærmet over kallenavnet, de likte det svært godt. For det er jo det deres malestil handlet om – å male inntrykk.

Kjennetegnet for de impresjonistiske malerne er tydelige pensel strøk, lyse farger, hverdagslige motiver, gjerne sett fra uvanlige vinkler, og det viktigste var å fange lyset på ulike måter. Impresjonistene var opptatt av at de skulle male det de så og ikke det de visste. Derfor var det ikke nødvendig med noe kunnskap. Det var dette som skilte impresjonistene fra de andre kunstnerne, som skulle male ting slik som det var, og det krevde kunnskap om det de skulle male.

Impresjonistene ville heller male slik som øyet oppfattet lys og luft, hva øyet så. Det øyet hele tiden ser, er lys. Bestemte bølgelengder av lys blir fjernet og gjengitt inne i hjernen vår som en farge. Derfor forandrer fargene seg etter når på dagen du maler. Er det mer sol, dermed blir det sterkere farger. Er det om morgningen så er det grålige og gule og rosa blomster, utover dagen blir disse fargene renere og klarere, og når det nærmer seg kveld igjen så forsvinner fargene og det blir kaldt og grått. Dette var impresjonistene veldig opptatt av. På denne tiden hadde de også fått tuber som malingen var på. Dette gjorde det en hel del lettere for dem, for nå kunne de ta med seg malerisakene utendørs. Når de fikk et bra lys så gjaldt det å male raskt for de visste ikke hvor lenge dette ville vare, for lyset kunne  forandre seg.  Hvis de ikke var blitt ferdige så måtte de kanskje komme tilbake en annen dag på samme tidspunkt, for å få med seg det samme lyset.

For å fange det lyset og luften de ville måtte de noen ganger male raskt. Derfor var ikke detaljer så viktige. De var mer opptatt av farger og former istedenfor å pirke. Fargene blandet de ofte rett på lerretet. De brukte sjelden hvitt og sort i fargene, de brukte heller farger som stod i kontrast til hverandre. Det ble da mer intensitet i bildet, både i farger og lys.

I de impresjonistiske bildene så var det inntrykk som gikk igjen i maleriene. Kunstnerne ville få frem lyset og meningen med maleriet. Impresjonistene ville fastholde det øyeblikkelige inntrykk og den umiddelbare naturopplevelse og frigjøre fargebrettet for jordfargene. Motivets innhold hadde mindre interesse , det som telte var øyets oppfatning og registrering. Ellers interesserte impresjonistene seg særlig om de atmosfæriske stemninger som damp, dirrende sollys og tåke.

Fotografiet ble oppfunnet rett før denne perioden derfor var det mange som tok bilde og malte resten innendørs.

Noen av de mest kjente verkene i impresjonismen er stjernenatt av Vincent Van Gogh, broen av Claude Monet og impression, Soleil Levant av Claude Monet. 


 
 



Noen av de mest kjente og viktigste kunstnerne fra denne epoken er Edgar Degas, Claude Monet, George Wharton Edwards og Vincent van Gogh.
Samfunnet i impresjonismen var en del bondeliv. Dette ser vi oså igjen i maleriene til kunstnerene. Der de maler enten bondelivet, gårder, jordbruk, fiske eller at de kanskje maler masse natur og landskap.